Pilegrimsfelleskapet Santa Gjertrud

Gå mes oss Kristi Himmelfartsdag 

Vandring fra Åsgårstrand lørdag 20 mai kl 11

Langvandring 120 km Berkåk - Nidaros 22.-29 juli

FULLTEGNET - INGEN LEDIGE PLASSER 

Dagvandring 15.sept Tønsberg - Veierland - Tandefjord 

Påmelding: bit.ly/utekirke

Å gå er grønn terapi
Vandringer gir helsegevinster

Helsefremmende ABC
A: Gjør noe aktitivt ute   
B: Gjør noe sammen       
C: Gjør noe meningsfullt

Bli medlem - vipps kr 200 til 721625

Pilegrimsfellesskapet Santa Gjertrud vil fremme interesse for og spre  kunnskap om pilegrimsvandringer generelt, i søndre Vestfold spesielt. 

Pilegrimsfellesskapet Santa Gjertrud vil stimulere til vandring langs  pilegrimsveiene, være pådriver overfor myndighetene lokalt i arbeidet  med å videreutvikle pilegrimsveiene og infrastrukturen rundt dem, 

Samarbeide med personer, institusjoner, bedrifter, foreninger og  organisasjoner som bidrar til pilegrimsarbeidet, stimulere til  vennskap og forståelse over landegrensene.

Hvem er Santa Gjertrud? av Nivelles (626-659)

Skytshelgen for pilegrimer og de reisende. Hun er også helgen for fattige og enker; for de nylig avdøde; for sykehus; for gartnere og katter (mot mus og rotter)

Den hellige Gjertrud ble født i 626 i Landen ved Brussel. Hennes far Pipin av Landen var hovmester merovingerkongen Dagobert I (628-39). Gjertrud mor var Itta av Nivelles. Deres to jenter fikk en from religiøs oppdragelse.

Da Gjertrud var rundt ti år gammel, holdt faren en fest hvor Kong Dagobert og andre adelsmenn fra riket deltok. En av disse spurte om Gjertrud ikke kunne giftes bort til hans sønn. Hun ble tilkalt, og i den unge mannens nærvær ble hun spurt om å gi sitt samtykke. Hun svarte imidlertid at hun ikke ville gifte seg med verken ham eller noen andre, for bare Kristus skulle være hennes brudgom. Allerede som 12-åring avla hun kyskhetsløfte.

Da Gjertrud far døde i 640 konsulterte grunnla hennes mor Itta et dobbeltkloster i Nivelles sør for Brussel. Både mor ble abbedisse og søsterne ble nonner.

Moren utpekte Gjertrud til abbedisse når hun ble regnet å være gammel nok, rundt 645. Hun var fortsatt svært ung, rundt tyve år, men hun var ansvaret voksen, med sin mors assistanse til hennes død i 652, og regjerte kommuniteten klokt og ansvarlig. Søstrene arbeidet særlig med spinning og veving, og i denne tiden oppsto praktfulle messeklær og ytterst fint bearbeidede alterduker.

Abbedissen Gjertrud var opptatt av bibel og liturgi. Hun selv hadde et omfattende kjennskap til Den hellige Skrift, og med store kostnader forsøkte hun å opprette et bibliotek i klosteret. Klosteret var kjent for sin gjestfrihet overfor pilegrimer og sin oppmuntring og hjelp til munker i deres misjonsarbeid i nærheten.

Gjertrud var bare tretti år da hun i 656 gikk av som abbedisse. Klosteret hadde blomstret under Gjertruds ledelse, og hun organiserte sitt arbeid slik at alltid hadde tid til bønn og lesning.

Men hennes botsøvelser var ekstreme, og hun var svekket av mange års askese og ønsket å vie seg mer fullstendig til bønn og lesning. Det antas tradisjonelt at hun hadde mange visjoner de siste tre årene av livet. Hennes ry var så stort at allerede mens hun levde, var det noen av hennes munker som da de var i fare på havet, påkalte henne og ble reddet.

Da hun følte at døden nærmet seg, fikk hun åpenbart stor angst for den forestående dom og sendte et budskap til munken Ultán i Fosses. Han fortalte henne at hun kom til å dø neste dag under messen, men hun måtte ikke være redd, for det var den hellige Patricks minnedag, og han ville ønske henne velkommen sammen med engler og mange andre helgener. Hun døde dagen etter, den 17. mars 659, 33 år gammel og ble gravlagt i kirken St. Peter i Nivelles.

Hennes minnedag er 17. mars. Hennes emblem er en hyrdestav med en mus som løper oppover. Hun påkalt mot pestsykdommer fra rotter og mus så sent som i 1822, da offergaver til hennes skrin i Köln ble gitt i form av mus av gull og sølv. En mulig forklaring er at hennes minnedag falt sammen med den tiden på året hvor markmusene våknet fra sin dvale og begynte å bli en plage.

Hun ble også påkalt av pilegrimer og reisende, som pleide å drikke et avskjedsbeger til hennes ære før de satte av sted. Hun også påkalt som skytshelgen for de nylig avdøde. Hennes kloster lå ved en liten elv, hvor reisende tok inn. I Vest-Europa var det en utbredt folketro at de dødes sjeler fulgte det rennende vannet mot soloppgangen, og at sjelen brukte tre dager på sin reise til den neste verden.

Dermed oppsto folketroen at hun tar vare på de døde sjeler den første natten på reisen, mens den hellige erkeengelen Mikael har omsorgen for den andre natten. Det ble opprettet St. Gjertruds hus, herberger med kapell, på veiene inn til byene, hvor også de fattige kunne få hjelp. Fint vær på hennes festdag ble betraktet som et signal om å begynne med hagearbeidet.

Den hellige Gjertrud av Nivelles (626-659)

Gertrude ble født inn i en adelig familie som bodde ved kong Dagoberts hoff i Belgia. Faren hennes fungerte som ordfører i Dagoberts palass. Da Gertrude var 10 år gammel, prøvde kong Dagobert å arrangere et ekteskap mellom henne og sønnen til en austrasisk hertug for å danne en politisk allianse, men Gertrude nektet å gifte seg med ham fordi hun ønsket å bli nonne i kirken i stedet, og sa at hun bare ville være gift med Jesus Kristus.

Gertrude ble nonne, og hun jobbet sammen med moren for å starte et kloster i Nivelles, Belgia. Gertrude og moren hennes fungerte begge som medledere der. Gertrude var med på å bygge nye kirker og sykehus, og hun tok seg av reisende og lokale mennesker i nød (som enker og foreldreløse barn). Hun brukte også mye tid på bønnevaker .

Siden Gertrude var kjent for å tilby gjestfrihet (til mennesker så vel som dyr), var hun snill mot kattene som hang rundt klosteret hennes, og tilbød dem mat og hengivenhet.

Sjømenn – som krysset et hav mens de var på forretningsreise for Gertruds kloster – ble fanget i en voldsom storm og truet av et stort sjødyr som de fryktet ville kantre båten deres. Etter at en av sjømennene ba til Gud om nåde fordi de gjorde forretninger for Gertruds tjenestearbeid, sa de at stormen på mirakuløst vis stoppet med en gang og sjødyret svømte bort fra dem.